Kjapp oppdatering!

Til alle mine faste lesere; jeg vet det har blitt MYE innlegg i det siste, men det er bare å holde seg fast for her kommer et til!

Tror det kan bli det siste på en stund nå, i alle fall noen dager (månder kanskje).

Ja, men "on topic" så har jeg et par småting siden siste innlegg, jeg har blandt annet flyttet til Trondheim. Tenkte å prøve noe nytt, nytt sted nye muligheter, som det heter seg.

Det er jo mange som flytter til Trondheim på høsten, men jeg er jo som kjent ikke som alle andre, de fleste flytter jo hit for å studere mens jeg bare jobber. Det var sånn halvveis tenkt at jeg skulle studere jeg også, men en litt uheldig karakter på en eksamen tok livet av den tanken fort gitt!

Heldigvis trives jeg kjempebra på jobben, og er svært fornøyd med det.

Jeg har også lest et sted at et blogginnlegg ALLTID skal inneholde bilde(r), så er noen blider av crib'n min!

Det var tre kjappe bilder av hele min private del. 

Det var det jeg hadde denne gangen!

Dere trofaste lesere kan jo se om dere klarer å holde pusten til neste innlegg, men jeg tror ikke jeg ville anbefalt det. ;)

Høy fem!

Grønn!

Som de fleste vet så har jeg en god venn av meg som heter Huklen.

Jeg adopterte han for snart et år siden, og er svært glad for det. Vi har hatt mange gode stunder sammen. Og jeg valgte ut han nettopp på gunn av den flotte fargen. Jeg bestemte meg for å adopetere han første gang jeg så han.

En annen grønn side av meg er jo alpindressen min.

Som med Hulken har jeg ikke angret et sekund på dette valget her heller. Selv om jeg fikk dressen som julegave var det jeg som valgte den ut.

Julen 07 fikk jeg også en Sweet grønn hjelm som passet perfekt til alpindressen.

Nå sist jul fikk jeg nytt snowboard, vent litt nå, joda, det er også grønt!

Det siste medlemmet til min grønne familie er Hulken junior!

Jeg har allerede rukket å ta et par fine turer på veien sammen med Hulken junior. 

Men hva er opphavet til min grønne verden?

Den 17. mai, nå nettopp, fikk jeg svaret. Fatter'n dro opp bankkortet sitt for å betaler for middagen på Miramar, i Drøbak. Der ble det kommenter at han hadde et fint bilde på kortet. En knall grønn iguan, og da smalt det fra min eldste bror, "jøss, det er jo barnebilde av Mikkel jo!"

Så der har vi det, jeg ble født som en knall grønn iguan. Jeg ble senere operert slik at jeg ikke skulle skille meg sånn ut. Helt siden den tid har jeg ubevist klamret meg fast til alt som er grønt.

Så der har vi funnet svaret på ennå et av livet mange spørsmål.

Åj!

Nå var det lenge siden jeg har blogga gitt!

Har ikke sitti noe særlig på pcen i det siste så da blir det ikke noe blogging. 

Får vel prøve å få inn noe her nå snart da.

Genialt!

Jeg lå bak denne bilen i Oslo for en stund tilbake nå, og reg. nr. på bilen var bare helt genialt! Jeg fikk heldig vis tatt et ok bilde av det med mobilen.

Fant det da jeg så igjennom noen av bildene, må bare dele det.

En siste avskjed

Torsdag 12. mars skjedde det en tragisk ulykke i Frogntunellen hvor Aleksander Beijer døde momentant, på vei hjem fra jobb. Aleksander var en god barndomsvenn av meg, vi gikk i samme klasse hele barneskolen, og jeg lekte mye sammen på den tiden. På ungdomskolen gikk vi i forskjellig klasser, og mistet litt av den kontakten vi hadde. Samme på videregående, jeg gikk yrkesfaglig og byttet skole hvert år, mens han gikk allmenn. Vi holdt litt kontakten igjennom idrett, da vi spilte på sammen innebandylag i Drøbak.

Det finnes ikke et vondt ord å si om Aleksander. Uansett hvor han var og hva som skjedde var han en gledesspreder, han så det positive i alt. Han var en god venn, selv om jeg ikke snakket så mye med han i det siste, det angrer jeg på nå. Dette er bare uvirkelig.

Det var en kjempefin bisettelse i Drøbak kirke kl 13 i dag, utrolig glad for at jeg fikk vært der.

Hvil i fred Aleksander, du er dypt savnet.

Jobb

På torsdag formiddag ringte bror min, Simen, og lurte på om jeg ikke ville ha en liten jobb ved siden av skolen. Det kunne jo ikke komme på et mer passende tidspunkt, jeg er veldig tom for penger for øyeblikket. Så etter et par telefoner frem og tilbake var det bare å møte opp på sykkelboden i Drøbak rett etter skolen.

Der hadde de fått inne et veldig stort parti med sykler, flatpakket i pakkesker seff, som jeg skal hjelpe til emg å montere og justere og noen andre oppgaver litt rundt om på område da. En ekstra hjelp. Det passer jo meg veldig bra, det er ikke noe fast bindene plan, men jeg har jobb litt fremover nå. Yppelig. 

Også ligger det jo rett nede i gata for her jeg bor nå, hos mamma. Litt teknisk mekanisk arbeide tror jeg er bra for meg nå som jeg er veldig lei av bare masse kjedelig teori på skolen. Eller det er norsken som dreper meg, og alle de andre i klassen tror jeg. Historie er veldig overraskende spennende, tror det ligger mye i den gode læreren vi har. Naturfag er kjempe spennende, bare fordi det er det. Matte er morro fordi jeg stort sett får det til, i allefall i den lette matten. Gym er jo helt ok, selve gymmen er morro, men det teoretiske med egentrening og sånnt er kjeeeedelig. 

Men "jey" for jobben. Trives veldig godt der, har jobba både torsdag og fredag kveld der nå. Veldig trivlige folk og sykler er jo litt morro da.

Sykkeltur!

På tirsdag eller onsdag forrige uke så snødde det pluteslig litt igjen, rundt 10-15 cm. Jeg gjør jo ikke stort annet enn å se på tv, spille wow, kjede meg eller en kombinasjon av de tre. Bortsett fra å måke snø da seff. Etter snømåkinga fant jeg ut at jeg skulle fikke frem sykkelen min og leke meg litt med den. 

For å gå ennå litt lengre tilbake i tid, så brant en kompis i klassen min en CD med han sin musikkstil, fordi han pleier å sitte på til drøbak nåe jeg kjører hjem fra skolen, og den musikken jeg har i bilen var ikke helt godkjent.

Uansett, det er en del fine sanger på den CDen så jeg hadde/har lyst til å høre på CDen på det ordentlige anlegget mitt som står på hytta til mamma. Og det er her sykkelturen kommer inn i bilde. Så litt for å finne på noe annet enn å sitte inne hjemme, litt fordi det er morro å sykle i snø, og mye fordi jeg ville høre på den CDen HØYT(!) syklet jeg bort til hytta til mamma.

Vel fremme på hytta etter en ganske spennende og varm, jeg syklet i varmedress og votter seff, sykkeltur og tråkket meg inn til hytta, fyrt opp anlegget og satt i CDen, ble jeg nok så skuffet da jeg fant ut at CD-spilleren ikke klarte å lese CDen. Det var den eneste CDen jeg hadde med meg.

Heldig vis har jeg mobil med minijack-uttak så jeg fikk spilt noen gamle gode slagere før jeg ble kald og syklet hjem igjen. 

Siden jeg syklet over kanonen, begge veier, så tenkte jeg at jeg skulle slippe nedoverbakken for så og komme nederst i en lang og slitsom oppoverbakke igjen, så da gikk jeg heller bare langs med muren fra kanonen opp til museumet. Det er en veldig koselig sti selv på vinteren, eller kanskje mest på vinteren. På vei oppover lot jeg tankene fly av sted og kom inn på hvor meningsløst krig egentlig er.

vel oppe på museumet der hvor alle rommene er kom tankene inn på Dø snø filmen, jeg synes jeg kunne se noen skygger nede i stiene mellom alle rommene, og fikk det straks litt mer travelt med å komme meg hjemover. Utrolig hvordan psyken spiller inn, jeg vet jo at det ikke er noen der, har jo vert der så mange ganger på sommeren tidligere, men det har jo også alltid vært noen låste rom!

Jeg kom meg da unna med livet i behold, tror jeg. Hjem kom jeg i alle fall. Det var jo en litt anderledes kveld da, morro.